1. |
Jeg begraver
21:08
|
|
||
I mitt hinsidige
finnes et landskap
En ørken øde, uten ende,
av livløs menneskemasse
Der milliarder av kropper,
alle de jeg ikke ble,
speiles i luften
før fortærelsen
Der mitt hinsidiges sol
bleker og brenner
skålder og smuldrer
alle de jeg ikke ble
Der billiarder av sandkorn,
dødt, forvitret vev,
virvles med vinden
når jeg puster
Der tørr, beinhvit sand,
dødt, forvitret vev
begraver knoklene
av alle de jeg ikke ble
Der åndedragenes hvin
er sand mot bein
Kakofonisk klang i knokler
av alle de jeg ikke ble
For i hvert åndedrag
raser stormer
som i øyeblikkets
utslettende
ubevissthet
tærer og sliter
hår fra hud
hud fra kjøtt
kjøtt fra bein
så kun skjelettet,
det bestandige,
til slutt
er igjen
Alle kroppene,
før forvitring forskjellige
Men skjelettet er alltid det samme
Jeg begraver
|
||||
2. |
Urstanken
14:16
|
|
||
Den store, stadige stanken
Den som var der før oss
Den som er der etter oss
Etter oss
Den som ikke er for oss
men som er der for fluene,
larvene og gribbene
Åtseleimen
Som bærer budskap om oppløsningen,
tomheten og intetheten
Forteller at vi ikke finnes
Vi finnes ikke
Men ikke den som er der helt til sist,
den kalde, rene og hvite,
uenselige, evige
knokkeleimen
Men den som omfavner og river
hud fra kjøtt og kjøtt fra bein,
og lar oss synke ned i jorden
den tørstende
Det er denne som er urstanken
Den som tar tilbake
og skal omfavne hver kropp på jord
Urstanken
|
||||
3. |
Åndedragenes hvin
06:24
|
|
Streaming and Download help
If you like Knokkelklang, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp